Ny verdensrekord i fistføkking?

Fredag skrev Dagbladet om CBS-reportersken Lara Logans ulykksalige tur til Egypt i februar. Hun befant seg på Tahrir-plassen for å lage et innslag for 60 Minutes (i virkeligheten 42 minutter pluss reklame) da hun ble overfalt av en gjeng med sinte egyptiske menn. Artikkelen forteller at Logan ble revet bort fra både kameramann og livvakter, og ble utsatt for et angrep som varte i opptil 40 minutter og involverte mellom 200 og 300 menn. "For en lengre periode voldtok de meg med hendene," sier Logan.

Dette er ingen enkel historie å tro på. Alle som har forsøkt seg på eller lest om fisting vet at det krever en meget erfaren fistee for å klare selv to hender samtidig. Nå var riktignok Logan 39 år gammel på dette tidspunktet, og hun har til alt overmål vært gift med en basketballspiller. Vi kan derfor anta at hennes vaginale og rektale kapasitet er langt større enn en 18-årings. Men hvordan så mange menn skal rekke å få fingra sine i Lara på så kort tid krever samarbeid av en annen klasse enn det disse karene skal være i stand til. Vestlige folk som har besøkt Nord-Afrika har sjelden latt seg imponere av de innfødtes talent for organisering, og som Tom-Ketil (alias Tom Kuken) Krogstad sikkert kan bekrefte er nettopp organisering nøkkelen til ethvert rekordforsøk, enten vi snakker om gangbang, fisting eller bare det å se ut som en hjelpeløs mann med rulleblad.

Mistanken om at Logans historie kan sammenlignes med skryt mellom kompiser dagen etter et nachspiel svekkes ikke av å lese bloggen til den anerkjente mexicanske journalisten Témoris Grecko ("anerkjent," "mexicansk" og "journalist" er for øvrig tre ord som sjelden opptrer i samme setning). Grecko så Logan - uten at han da var klar over at det var henne - bli dratt og dyttet bortover gaten, og snakket senere med to unge lærere som hevder å ha vært med på å lenke seg sammen rundt Logan for å beskytte henne mot gretne, gamle gubber. Hun ble overlevert til en gruppe soldater (som senere fikk æren for å ha reddet henne) og på det tidspunktet var ikke klærne hennes revet av.

Fire dager etter hendelsen, den 15. februar, skrev Wall Street Journal at det ikke hadde funnet sted noen voldtekt under overfallet, og anslo det hele til å ha vart et sted mellom 20 og 30 minutter. En skulle tro at WSJ i et slikt tilfelle ville støtte en amerikansk TV-personlighet som Logan (som egentlig er fra Sør-Afrika), men hennes historie var åpenbart ikke forenlig med avisens kilder.

Så hvordan skal en stakkars gorilla tolke dette? Er det hele en oppmerksomhetssøkende TV-journalists skrale forsøk på å skryte på seg den høythengende verdensrekorden i gruppefisting? Er det et skrik om sympati for en yrkesgruppe som ikke lenger fortjener det? Til hennes forsvar kan det så klart hende at hun oppfattet det å bli fysisk overfalt som en voldtekt, på samme måte som jeg føler meg voldtatt når en direktør legger hånden på skulderen min og hvisker meg i øret at jeg har fin pels. I så fall kan det lønne seg for henne å begrense metaforbruken sin noe, slik at verden ikke forledes til å tro at hun hadde inntil 300 araberhender i kroppsåpningene sine på én gang.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i omløp i denne saken, men gorillaen nøyer seg med ett: Hvorfor kunne ikke dette skje med Åsne Seierstad i stedet?