Jeg går ut fra at alle har hørt om Æsops fabler, en samling fortellinger fra den greske antikken. Mange av fablene har dyr som hovedpersoner, og de har ofte blitt brukt som moralske lærestykker i barneoppdragelsen. Det mange ikke vet er at opprinnelseshistorien til Æsops fabler er like upålitelig som opprinnelseshistorien til den jødisk-kristne mytologiens hovedverk, Bibelen. Æsop har sannsynligvis aldri eksistert, mens fabelsamlingen har vært utsatt for en like omhyggelig redigeringsprosess som det kristne makkverket. Det har ført til at en rekke dyrefabler med særdeles høy moral har blitt utelatt fra den endelige utgaven av Æsops fabler. Heldigvis kan Gorillaen nå presentere en av Æsops tapte fabler. God fornøyelse!
LØVEN OG GORILLAEN
Det er en varm dag i Afrikas jungel. De eksotiske fuglene kvitrer om kapp mens små apekatter henger opp ned i trærne etter halen. En stor, svart gorilla er ute og går, han er ute for å sanke frukt til frokost for sine små gorillabarn og sin gorillakone. Plutselig stopper gorillaen opp, for fem meter foran ham står en brølende løve. Gorillaen vurderer å gå sin vei, for løver og gorillas har som to av kontinentets mest intelligente skapninger en konfliktfylt forhistorie bak seg, der de blant annet har kjempet om tittelen Dyrenes konge. Løven har mang en gang truet gorillaens fredfulle liv i sin kamp for sosial dominans.
Men denne gangen har løven et viktigere ærend. Noen meter bak løven, tett inntil en klynge med trær, står nemlig et stort motorkjøretøy - en buss. Gorillaen kan se at bussen er full av hvite mennesker, sannsynligvis rike safariturister som tror de er modige når de tar med seg det høyteknologiske utstyret sitt og låser seg inne i en metallkloss for at de skal kunne beskue og forstyrre det vakre, harmoniske dyrelivet på det de liker å tro er nært hold.
"Menneskekjøretøyet har fått motorstopp, og de kommer seg ikke av flekken. Jeg og familien min er utsultet, men jeg klarer ikke å få opp døra til bussen. Du med dine høyfunksjonelle primathender kan vel hjelpe meg?" spør løven.
Gorillaen tenker seg om. Han vil så klart hjelpe et annet dyr, men løven har som sagt ikke alltid vært snill med gorillaen. Han bestemmer seg for å kreve noe tilbake:
"Hvis jeg åpner døra for deg slik at du og flokken din kan spise de fæle menneskene, må du love meg en ting."
"Ja, selvfølgelig," sier løven, som er desperat.
"Du skal for alltid la gorillas være i fred. Uansett hva som skjer rundt oss."
"Det er i orden," sier løven.
"Også vil jeg ha foto- og videokameraene til menneskene når du er ferdig med dem."
"Ser jeg ut som jeg kan bruke et videokamera med disse potene?" sier løven.
Deretter går gorillaen bort til bussen og åpner døra. Løven bykser inn og spiser seg mett, han dreper, eter og parterer slik at han etterpå kan frakte menneskekoteletter og indrefilet til de sultne løvebarna og resten av flokken sin, som kommer til å leve godt på denne maten i dagevis.
Gorillaen ser på og konstaterer at han har tatt feil: hvite mennesker har nytteverdi.
Og siden den dagen har løver latt gorillas få gå i fred, vel vitende om at det er mer lønnsomt for dem å hjelpe hverandre, enn å slåss mot hverandre.
The gorilla will be back.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Lesere som vil klage, sutre eller for øvrig oppføre seg som den underskogen av bortskjemte insekter dere er, henvises til Facebook eller db.no, ettersom. Zuckerberg og Dagbladet trolig er de eneste som har noe å tjene på at dere eksisterer. For alle andre - herunder også gorillaen - er dere for spedalske å regne.