mandag 12. juli 2010

A Clockwork Orgy

Nå som fotball-VM offisielt er over er det på høy gorillatid å gjøre seg noen betraktninger omkring denne sakte døende sporten. Som vanlig etter et fullført mesterskap sitter man igjen med inntrykk av at de virkelige seierherrene ikke er Spania, Nederland eller Afrika og hva de enn måte hete, landene som deltar. Årets vinnere av VM i fotball er kynisme, corporate speak og mekanisering av individene (mennesker, såklart) som deltar.

La meg ta et eksempel: da finalelagene sto klare til å marsjere inn på Soccer City Stadium rundt ti på halv ni i går kveld, løp en tilskuer (senere identifisert som Jimmy Jump, eller Jimmy Jack-off, som enkelte liker å kalle ham) inn på banen, tilsynelatende i et forsøk på å stjele med seg Jules Rimet-trofeet, som vinnerlagets kaptein får lov til å løfte, kysse og ejakulere på etter kampen. (Nevnte Jump og hans "norske" agent hevdet i etterkant at formålet var å sette en klovneaktig lue på trofeet, da samme Jump hadde mislykkes i å gjøre det samme på Nelson Mandela før kampen. Som om ikke den gamle fengselsfuglen ser tullete nok ut fra før). Jump ble så slått ned av en funksjonær som helt sikkert hadde drømt om å få gjøre noe slikt i lang tid.

Men tror dere et underholdningshungrig TV-publikum verden over fikk lov til å beskue dette hysterisk morsomme opptrinnet? Nei, såklart ikke. For FIFA ("football's governing ass") liker ikke at det blir vist TV-bilder av morsomme situasjoner eller andre øyeblikk som bringer et fnugg av menneskelighet og spontanitet inn i sine stramt regisserte arrangementer. I stedet hvilte producer på bildet av spanjakker og nederlandske kolonister på gamle tomter som var så heldige å få se dette live. Og gjett hva? DE LO FAEN IKKE EN GANG!!! De hadde VMs i særklasse mest underholdende sekunder rett framfor seg, men humoren i det hele klarte de fanken ikke å identifisere. Sannsynligvis leser de for få bøker, eller så var de bare opptatt med å tenke på noe annet. Som for eksempel fitte. Eller hårfrisyrene sine. Eller kanskje fittefrisyrer?

En annen mulig forklaring på de alvorstunge mennesketrynene kan være at de følte (men sikkert ikke klarte å sette ord på i vakuumhodene sine) at stuntet var et angrep på fotballens grunnleggende snobberi, som spillere og fotballpolitikere aldri vil snakke om, men hvis eksistens de ivrig og hardnakket benekter. Fotball skal være for alle, sies det, men det er ikke sant. Ikke så lenge det koster penger å se fotball, enten det er på selve arenaen eller via TV-skjermen. Hvis Jimmy Jerk hadde vært smartere enn han klarer å fremstå som (han valgte Melodi Grand Prix som åsted for et av sine stunts tidligere i år. Next witness, please), kunne han ha tatt på seg rollen som den ekte og lidenskapelig fotballmartyren som prøver å demonstrere at ett enkelt individ kan bryte gjennom de utilnærmelige barrierene (ikke bare de fysiske) som grådigperene utkledd som fotballvenner har skapt.

Fotball burde nemlig gratis være for alle. For Ola Dunk og Bongo fra Kongo, til og med for Thomas Quick, Viggo Kristiansen og Mette-Marit. Slik det ser ut nå, eksisterer fotballen og dens gjennomkommersielle høytider eksklusivt for å mele kakene til korrupte gamle menn som Sepp Blatter og Nelson Mandela. Når pengene en vakker dag forsvinner fra sporten, vil også brutaliteten - som f.eks. sløvt utførte nederlandske karatespark - elimineres samtidig som den ekte gleden, og med den også målene, kommer tilbake.

Men hva vet vel jeg? Jeg er bare en stakkars, sint gorilla. Ikke liker jeg fotball lenger heller. Jeg foretrekker i grunn å se på mennesker som banker livskiten ut av hverandre uten å late som at det fins et hederlig aspekt ved det hele.

Good night, and good luck.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Lesere som vil klage, sutre eller for øvrig oppføre seg som den underskogen av bortskjemte insekter dere er, henvises til Facebook eller db.no, ettersom. Zuckerberg og Dagbladet trolig er de eneste som har noe å tjene på at dere eksisterer. For alle andre - herunder også gorillaen - er dere for spedalske å regne.