A Few Good Men #5: Albino Luciani

Letingen etter gode mennesker fortsetter, og fasiten så langt er nedslående: en fiktiv person, to dauinger og en pensjonert fotballspiller. Det er en eklektisk forsamling allerede, og mindre sammensatt skal den ikke bli. Dagens kandidat kommer nemlig fra et selskap enhver upartisk observatør av menneskedyret ikke kan unngå å hate: Den katolske kirke.

Albino Luciani, for ettertiden bedre kjent som pave Johannes Paul I, regjerte over den galskapen som kalles Vatikanet i 33 dager, fra han ble valgt til pave den 26. august 1978 - en av tidenes største overraskelser for de som liker å satse penger på sånt - til hans død 28. september samme år. Under sin regjeringstid rakk han å få kallenavnet "Den smilende paven", ikke fordi han smilte hele tiden, men fordi han trolig er den eneste paven som har våget å innrømme andre mennesker et slikt tegn på menneskelighet.

Luciani var et godhjertet menneske: han hadde ingen ambisjoner annet enn å hjelpe andre mennesker til å få det bedre. Han hadde ingen ønsker om å oppnå makt eller posisjon innenfor kirken. Han hadde knapt eiendeler og ga faen i penger - de han tjente ga han raskt vekk til de som behøvde dem mer enn ham. Han var med andre ord en sjelden kristen - denne karen behandlet andre mennesker med ydmykhet og oppriktig altruisme. Som vi skal se ville salige Albino ha vært bedre tjent med å ha funnet seg en mer sympatisk arbeidsgiver.

For kurien - Vatikanets administrasjon - var Luciani en farlig mann. Som biskop på 1960-tallet hadde han konkludert med at prevensjon kanskje var en god idé om menneskeheten skulle klare å beholde en sårt tiltrengt verdighet. Snakk om å være forut for sin tid! Til sammenligning er den nåværende pave Benedict "Adolf" XVI uvillig til å akseptere prevensjon. Dette har selvsagt med bevarelse av markedsandeler å gjøre - paver er konservative i frykt for å miste kundene sine, ikke fordi Gud sier at det er synd å bruke kondom. Luciani var ikke opptatt av business og mente at katolikker verden rundt hadde spilt Vatikanrulett lenge nok.

Som pave Johannes Paul I gikk han raskt i gang med å forberede store endringer i Vatikanets organisasjon, forandringer som ville ha gjort Den katolske kirke mer spiselig for resten av verden enn noen gang. For eksempel:

• En mykgjøring av pavestolens syn på bruk av prevensjon
• Alle kardinaler i viktige posisjoner som også var medlemmer av den mafiastyrte frimurerlosjen P2 skulle fratas sine verv
• Den korrupte kardinalen i Chicago, John Cody, skulle fjernes fra sin stilling
• En real opprydding av Vatikanbanken, som var gjennomsyret av tradisjonell italiensk inntjeningsmentalitet (også kjent som forbrytelser og generell korrupsjon)
  
• Han nektet å ha på seg den store, latterlige pavehatten (her måtte han til slutt gi etter for press fra "viktige menn" i Vatikanet og ikle seg styggedommen)
  
• Han insisterte på å behandle andre mennesker med respekt - uhørt adferd for Den hellige far

For kurien og andre som sto i fare for å miste jobbene sine som følge av en menneskeliggjøring av kirken, fantes bare én løsning: Johannes Paul I måtte dø. Italienerne har en lang og god tradisjon som kalles "Den italienske løsning" - dersom noen står i veien for deg eller er i ferd med å sørge for at du vil bli straffet for dine forbrytelser, så tar du ganske enkelt vedkommende av dage. Du vil så se at problemet forsvinner. Sånn er Italia.

Johannes Paul I ble funnet død sittende oppreist i sin seng om morgenen den 29. september 1978, 66 år gammel. Omstendighetene rundt funnet av den døde paven og pavens helsetilstand har vært offer for dekkhistorier og ondsinnet ryktespredning fra Vatikanets side i årevis. Forfatteren David Yallop har i boka In God's Name presentert opptil flere mistenkte med motiv og mulighet til å gjennomføre det han mener er et sannsynlig snikmord forkledd som hjerteinfarkt. Etter at utgivelsen av boka i 1984 ble møtt av overdøvende syt og gnål fra kirken (hva ellers?), uttalte Yallop at dersom Vatikanet kunne motbevise hans hypoteser om hvem som oppdaget liket og papirene han holdt i hånden da han døde (ifølge Yallop en håndskrevet liste over forandringer paven var i ferd med å gjøre som et ledd i oppryddingen), skulle forfatteren gi alle sine royalties av en bok som har solgt over seks millioner eksemplarer, til kreftforskning.

Vatikanet har enda ikke svart på utfordringen. Shocker.