Mens jeg satt og ventet på bussen i dag kom det to narkomane - en narkomann og en narkodame - og satte seg ved siden av meg på benken. Det vil si, de så ut som de hadde sluttet å være narkomane for ca. et halvt år siden, men det er noe ved utseende og kroppsspråk som avslører dem. Videre så de ut til å være rundt 40 år gamle, det vil si at de trolig er rundt 30 i virkeligheten. De var begge tynne (hvilken overraskelse), og mannen snøvlet mens damen hadde den trege jamringen som er så typisk for narkomane kvinner og som høres ut som syting uansett hva de sier.
Som narkomane flest var samtaleemnet trivielt og høytflyvende på en gang. Jeg husker ikke en gang hva mannen snakket om, men han gjorde det med den selvsikkerheten som minst ett av medlemmene i en narkogjeng alltid har. Som oftest dreier samtalen seg om en eller annen vill idé - en slags kreativ og ulogisk variant av fyllerør - som bare narkomane er i stand til å få til. De som har lest Philip K. Dicks roman A Scanner Darkly vil umiddelbart forstå hva jeg mener. Disse to var bare ikke utstyrt med Bob Arctors jordnære utstråling.
Da den narkomane mannen, som selvsagt drakk den sukkerholdige leskedrikken Coca-Cola - et symptom på abstinens - feiret at han hadde klart å tømme en hel halvlitersflaske med å dundre knyttneven sin i veggen på busskuret, utvilsomt et forsøk på å imponere den narkomane kvinnen med de jamrende stemmebåndene slik at han senere skulle få knulle henne i ræva, fikk jeg en plutselig trang til å kaste opp på dem begge to. Før jeg rakk å gjennomføre dette kom imidlertid bussen deres, og de forsvant like raskt som retten deres til å bli tatt alvorlig som individer forduftet da de inntok narkotika for første gang.
mandag 27. juni 2011
lørdag 25. juni 2011
Gorilla søker jobb
Strippebaren Dreams i Trondheim søker etter daglig leder. Gorillaen sender følgende søknad, som nok vil bli blant de mer velskrevne i bunken:
SØKNAD PÅ STILLING SOM DAGLIG LEDER
Hei, jeg søker på stillingen. Er det lov å pule damene som jobber der?
Jeg har ikke bransjeerfaring eller peiling på daglig drift, personal, innkjøp, artistbookinger eller økonomistyring, men jeg liker å se på nakne damer. Som kler av seg.
Dessuten er jeg en gorilla så det er ikke mulig at horene blir gravide.
Håper dette går greit.
Hilsen Gorilla
SØKNAD PÅ STILLING SOM DAGLIG LEDER
Hei, jeg søker på stillingen. Er det lov å pule damene som jobber der?
Jeg har ikke bransjeerfaring eller peiling på daglig drift, personal, innkjøp, artistbookinger eller økonomistyring, men jeg liker å se på nakne damer. Som kler av seg.
Dessuten er jeg en gorilla så det er ikke mulig at horene blir gravide.
Håper dette går greit.
Hilsen Gorilla
søndag 19. juni 2011
A Few Good Men #5: Albino Luciani
Letingen etter gode mennesker fortsetter, og fasiten så langt er nedslående: en fiktiv person, to dauinger og en pensjonert fotballspiller. Det er en eklektisk forsamling allerede, og mindre sammensatt skal den ikke bli. Dagens kandidat kommer nemlig fra et selskap enhver upartisk observatør av menneskedyret ikke kan unngå å hate: Den katolske kirke.
Albino Luciani, for ettertiden bedre kjent som pave Johannes Paul I, regjerte over den galskapen som kalles Vatikanet i 33 dager, fra han ble valgt til pave den 26. august 1978 - en av tidenes største overraskelser for de som liker å satse penger på sånt - til hans død 28. september samme år. Under sin regjeringstid rakk han å få kallenavnet "Den smilende paven", ikke fordi han smilte hele tiden, men fordi han trolig er den eneste paven som har våget å innrømme andre mennesker et slikt tegn på menneskelighet.
Luciani var et godhjertet menneske: han hadde ingen ambisjoner annet enn å hjelpe andre mennesker til å få det bedre. Han hadde ingen ønsker om å oppnå makt eller posisjon innenfor kirken. Han hadde knapt eiendeler og ga faen i penger - de han tjente ga han raskt vekk til de som behøvde dem mer enn ham. Han var med andre ord en sjelden kristen - denne karen behandlet andre mennesker med ydmykhet og oppriktig altruisme. Som vi skal se ville salige Albino ha vært bedre tjent med å ha funnet seg en mer sympatisk arbeidsgiver.
For kurien - Vatikanets administrasjon - var Luciani en farlig mann. Som biskop på 1960-tallet hadde han konkludert med at prevensjon kanskje var en god idé om menneskeheten skulle klare å beholde en sårt tiltrengt verdighet. Snakk om å være forut for sin tid! Til sammenligning er den nåværende pave Benedict "Adolf" XVI uvillig til å akseptere prevensjon. Dette har selvsagt med bevarelse av markedsandeler å gjøre - paver er konservative i frykt for å miste kundene sine, ikke fordi Gud sier at det er synd å bruke kondom. Luciani var ikke opptatt av business og mente at katolikker verden rundt hadde spilt Vatikanrulett lenge nok.
Som pave Johannes Paul I gikk han raskt i gang med å forberede store endringer i Vatikanets organisasjon, forandringer som ville ha gjort Den katolske kirke mer spiselig for resten av verden enn noen gang. For eksempel:
Johannes Paul I ble funnet død sittende oppreist i sin seng om morgenen den 29. september 1978, 66 år gammel. Omstendighetene rundt funnet av den døde paven og pavens helsetilstand har vært offer for dekkhistorier og ondsinnet ryktespredning fra Vatikanets side i årevis. Forfatteren David Yallop har i boka In God's Name presentert opptil flere mistenkte med motiv og mulighet til å gjennomføre det han mener er et sannsynlig snikmord forkledd som hjerteinfarkt. Etter at utgivelsen av boka i 1984 ble møtt av overdøvende syt og gnål fra kirken (hva ellers?), uttalte Yallop at dersom Vatikanet kunne motbevise hans hypoteser om hvem som oppdaget liket og papirene han holdt i hånden da han døde (ifølge Yallop en håndskrevet liste over forandringer paven var i ferd med å gjøre som et ledd i oppryddingen), skulle forfatteren gi alle sine royalties av en bok som har solgt over seks millioner eksemplarer, til kreftforskning.
Vatikanet har enda ikke svart på utfordringen. Shocker.
Albino Luciani, for ettertiden bedre kjent som pave Johannes Paul I, regjerte over den galskapen som kalles Vatikanet i 33 dager, fra han ble valgt til pave den 26. august 1978 - en av tidenes største overraskelser for de som liker å satse penger på sånt - til hans død 28. september samme år. Under sin regjeringstid rakk han å få kallenavnet "Den smilende paven", ikke fordi han smilte hele tiden, men fordi han trolig er den eneste paven som har våget å innrømme andre mennesker et slikt tegn på menneskelighet.
Luciani var et godhjertet menneske: han hadde ingen ambisjoner annet enn å hjelpe andre mennesker til å få det bedre. Han hadde ingen ønsker om å oppnå makt eller posisjon innenfor kirken. Han hadde knapt eiendeler og ga faen i penger - de han tjente ga han raskt vekk til de som behøvde dem mer enn ham. Han var med andre ord en sjelden kristen - denne karen behandlet andre mennesker med ydmykhet og oppriktig altruisme. Som vi skal se ville salige Albino ha vært bedre tjent med å ha funnet seg en mer sympatisk arbeidsgiver.
For kurien - Vatikanets administrasjon - var Luciani en farlig mann. Som biskop på 1960-tallet hadde han konkludert med at prevensjon kanskje var en god idé om menneskeheten skulle klare å beholde en sårt tiltrengt verdighet. Snakk om å være forut for sin tid! Til sammenligning er den nåværende pave Benedict "Adolf" XVI uvillig til å akseptere prevensjon. Dette har selvsagt med bevarelse av markedsandeler å gjøre - paver er konservative i frykt for å miste kundene sine, ikke fordi Gud sier at det er synd å bruke kondom. Luciani var ikke opptatt av business og mente at katolikker verden rundt hadde spilt Vatikanrulett lenge nok.
Som pave Johannes Paul I gikk han raskt i gang med å forberede store endringer i Vatikanets organisasjon, forandringer som ville ha gjort Den katolske kirke mer spiselig for resten av verden enn noen gang. For eksempel:
- En mykgjøring av pavestolens syn på bruk av prevensjon
- Alle kardinaler i viktige posisjoner som også var medlemmer av den mafiastyrte frimurerlosjen P2 skulle fratas sine verv
- Den korrupte kardinalen i Chicago, John Cody, skulle fjernes fra sin stilling
- En real opprydding av Vatikanbanken, som var gjennomsyret av tradisjonell italiensk inntjeningsmentalitet (også kjent som forbrytelser og generell korrupsjon)
- Han nektet å ha på seg den store, latterlige pavehatten (her måtte han til slutt gi etter for press fra "viktige menn" i Vatikanet og ikle seg styggedommen)
- Han insisterte på å behandle andre mennesker med respekt - uhørt adferd for Den hellige far
Johannes Paul I ble funnet død sittende oppreist i sin seng om morgenen den 29. september 1978, 66 år gammel. Omstendighetene rundt funnet av den døde paven og pavens helsetilstand har vært offer for dekkhistorier og ondsinnet ryktespredning fra Vatikanets side i årevis. Forfatteren David Yallop har i boka In God's Name presentert opptil flere mistenkte med motiv og mulighet til å gjennomføre det han mener er et sannsynlig snikmord forkledd som hjerteinfarkt. Etter at utgivelsen av boka i 1984 ble møtt av overdøvende syt og gnål fra kirken (hva ellers?), uttalte Yallop at dersom Vatikanet kunne motbevise hans hypoteser om hvem som oppdaget liket og papirene han holdt i hånden da han døde (ifølge Yallop en håndskrevet liste over forandringer paven var i ferd med å gjøre som et ledd i oppryddingen), skulle forfatteren gi alle sine royalties av en bok som har solgt over seks millioner eksemplarer, til kreftforskning.
Vatikanet har enda ikke svart på utfordringen. Shocker.
mandag 13. juni 2011
Dagens outfit
Jeg har inntrykk av at dette er vanlig på bloggene til tåpelige jenter som strengt tatt ikke har noe å formidle. Gorillaen slenger seg på:
T-skjorte fra Internett. Pels & pikk: en gave fra naturen.
lørdag 11. juni 2011
Good news, everyone: Jan Henry T. Olsen innrømmer Alzheimer-bløff
Avisa Nordland, blant lærde menn kjent som "Analfabeten", publiserte nylig følgende gladsak:
JAN HENRY T. OLSEN INNRØMMER ALZHEIMER-BLØFF
Av Herbert Melseth
Tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen innrømmer nå at diagnosen bare var bløff, spøk, fyll og fanteri: "Jeg savnet oppmerksomheten som forsvant med ministerposten. Da ingen lenger kjente meg som 'No fish Olsen' måtte det sterkere lut til. En dag leste jeg en artikkel om Alzheimers sykdom i ukebladet Allers - som jeg for øvrig anbefaler på det varmeste - og ble bortimot forelsket. Sykdommen passet perfekt for meg."
Den tidligere statsråden anbefaler også andre avdankede politikere og offentlige personligheter med oppmerksomhetssug å gjennomføre lignende stunts, ikke minst fordi det har en oppfriskende virkning på ekteskapet: "Kona og jeg har aldri hatt det bedre sammen. Vi har kommet mye nærmere hverandre enn vi noen gang ville gjort uten Alzheimer-moroa. Det er langt mer effektivt enn å brekke ryggen, en skade jeg merker meg at noen tyr til når det går dårlig på jobben. Å skryte på seg Alzheimer gjør jo ikke en gang vondt," røper Olsen til AN og blunker spøkefullt.
Han er forberedt på sterke reaksjoner i kjølvannet av avsløringen, men frykter ikke represalier fra omverdenen: "Folk får si hva de vil, det har så absolutt vært verdt det. Jeg angrer intet."
JAN HENRY T. OLSEN INNRØMMER ALZHEIMER-BLØFF
Av Herbert Melseth
Tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen innrømmer nå at diagnosen bare var bløff, spøk, fyll og fanteri: "Jeg savnet oppmerksomheten som forsvant med ministerposten. Da ingen lenger kjente meg som 'No fish Olsen' måtte det sterkere lut til. En dag leste jeg en artikkel om Alzheimers sykdom i ukebladet Allers - som jeg for øvrig anbefaler på det varmeste - og ble bortimot forelsket. Sykdommen passet perfekt for meg."
Den tidligere statsråden anbefaler også andre avdankede politikere og offentlige personligheter med oppmerksomhetssug å gjennomføre lignende stunts, ikke minst fordi det har en oppfriskende virkning på ekteskapet: "Kona og jeg har aldri hatt det bedre sammen. Vi har kommet mye nærmere hverandre enn vi noen gang ville gjort uten Alzheimer-moroa. Det er langt mer effektivt enn å brekke ryggen, en skade jeg merker meg at noen tyr til når det går dårlig på jobben. Å skryte på seg Alzheimer gjør jo ikke en gang vondt," røper Olsen til AN og blunker spøkefullt.
Han er forberedt på sterke reaksjoner i kjølvannet av avsløringen, men frykter ikke represalier fra omverdenen: "Folk får si hva de vil, det har så absolutt vært verdt det. Jeg angrer intet."
søndag 5. juni 2011
Endelig en gudstjeneste for folk flest
All ære til Fuck for Forest, som med sin folkelige filosofi (hva den nå enn går ut på) evner å skaffe seg oppmerksomhet som ingen andre i riket. Gjengen som høres ut som en ekstrem supportergjeng for fotballaget Nottingham, har nemlig mer å by på enn teite kamprop og åndelig fattigdom for øvrig. Under himmelfartsgudstjenesten i Oslo domkirke sist torsdag kom tre av dem nakne inn i kirka, og det som skjedde videre er så underholdende at gorillaord blir utilstrekkelige. Heldigvis har Fuck for Forest filmet opptrinnet slik at alle kan beskue herligheten med egne øyne.
Jeg er usikker på hva jeg liker best i denne filmen: at dama har med seg et eple for å forsterke Adam og Eva-temaet, eller at han fyren sitter på alterringen mens dama later som hun suger ham. Eller kanskje det er når dama prøver å stryke den kvinnelige asiatiske presten på puppen med eplet? Høydepunktene står simpelthen i kø i denne videoen, som dessverre ikke får med seg hvordan de trofaste kirkegjengerne runker seg gale av det som for dem må være den beste gudstjenesten i manns minne. Med orgelmusikk og salmesang som soundtrack blir dette en udødelig filmopplevelse.
Kopulatorene ble - som seg hør og bør - grundig arrestert, og takket være organisasjonens informative hjemmeside får vi også vite hva som deretter pågikk:
11.17 They got arrested!!!
11.24 Waiting to go to prison!!!
12.02 Masturbate in prison cell[!!!]
Man kan si hva man vil om disse aktivistene, men de lar seg jaggu ikke stoppe av en bagatell som politiet.
I en uttalelse på nettsidene deres fremgår det at aksjonen blant annet var til støtte for den over gjennomsnittlig sexinteresserte og derfor også sparkede presten Einar Gelius, som ifølge VG hadde følgende å si da han ble informert om kirkepulinga: "Herregud! Det må jo være midt i gudstjenesten." Selv det ble i overkant for Gelius, som mange vil mene gjorde seg skyldig i blasfemi med det utsagnet. VG bringer også et intervju med Fuck for Forest-Tommy, som mange vil huske fra en viss konsert i Kristiansand i 2004. Etter å ha sett intervjuet må gorillaen bare konstatere at Tommy nok er flinkere til å pule enn han er til å snakke.
La oss håpe det ikke går syv år til neste gang gjengen skal i aksjon, jeg for min del har allerede sendt dem min ønskeliste over hvor de bør slå til i fremtiden:
"Kjære Fuck for Forest. Jeg tror dere vil få masse fin oppmerksomhet hvis dere knuller/er nakne her:
Kopulatorene ble - som seg hør og bør - grundig arrestert, og takket være organisasjonens informative hjemmeside får vi også vite hva som deretter pågikk:
11.17 They got arrested!!!
11.24 Waiting to go to prison!!!
12.02 Masturbate in prison cell[!!!]
Man kan si hva man vil om disse aktivistene, men de lar seg jaggu ikke stoppe av en bagatell som politiet.
I en uttalelse på nettsidene deres fremgår det at aksjonen blant annet var til støtte for den over gjennomsnittlig sexinteresserte og derfor også sparkede presten Einar Gelius, som ifølge VG hadde følgende å si da han ble informert om kirkepulinga: "Herregud! Det må jo være midt i gudstjenesten." Selv det ble i overkant for Gelius, som mange vil mene gjorde seg skyldig i blasfemi med det utsagnet. VG bringer også et intervju med Fuck for Forest-Tommy, som mange vil huske fra en viss konsert i Kristiansand i 2004. Etter å ha sett intervjuet må gorillaen bare konstatere at Tommy nok er flinkere til å pule enn han er til å snakke.
La oss håpe det ikke går syv år til neste gang gjengen skal i aksjon, jeg for min del har allerede sendt dem min ønskeliste over hvor de bør slå til i fremtiden:
"Kjære Fuck for Forest. Jeg tror dere vil få masse fin oppmerksomhet hvis dere knuller/er nakne her:
- På Dissimilis-konsert
- I 17. mai-toget, helst foran slottet
- Under finalen på Idol eller X-factor eller hva faen det heter nå
- På Stortinget mens en kristen politiker snakker
- I begravelsen til Wenche Foss (hvis hun noen gang takker for seg)
- På et gamlehjem, helst mens de gamle drikker kaffe
- I en barnehage
Abonner på:
Kommentarer (Atom)