Fra 22. til 24. juni 2007 drepte den kanadiske wrestleren Chris Benoit (40) sin kone Nancy, sin syv år gamle sønn Daniel og seg selv i villaen deres i en forstad til Atlanta. Ikke en hederlig handling, uansett hvordan man snur og vender på det. Likevel: størsteparten av livet sitt var Benoit et eksemplarisk individ og et forbilde for mange - selv forbrytelsen tatt i betraktning var Benoit en bedre person enn de fleste andre på planeten. Dessverre var han bare en skygge av seg selv det siste halvannet året han levde, og årsaksbildet til hvordan det gikk som det gikk er uhyre sammensatt.
Wrestlingbransjen er - som bransjer flest - råtten til beinet. I World Wrestling Entertainment (WWE), Benoits arbeidsgiver de siste sju årene, forventes det at man skal gå "kamper" fire-fem kvelder i uka året rundt, uten ferie. I tillegg skal kroppen helst se ut som en actionfigur. Benoit var, som mange av sine kolleger, full av steroider, smertestillende medikamenter og sovemedisiner samtidig, alt for å holde ut den livsstilen som WWE krever. Legger man til et uvanlig høyt antall hjernerystelser gjennom årenes løp, samt et ekteskap som neppe var å anbefale til å begynne med, har man oppskriften til en real familietragedie foran seg.
"Wrestling is my mistress. It's my passion. It defines who I am as a person," har Chris Benoit sagt. Benoit ofret livet sitt (bokstavelig talt) for å bli tidenes beste wrestler. Hvorvidt han klarte det skal ikke diskuteres her, men Benoit var god til det han drev med. Fansen likte ham fordi han var teknisk briljant, en no-nonsensewrestler i et sirkus bestående av oppblåste klovner og annet talentløst pakk ikledd diverse gimmicker. Benoit var "no gimmick needed": ferdighetene hans i ringen talte for seg selv.
Benoits beste venn Eddie Guerrero døde av hjertesvikt (trolig som følge av overdrevet steroidebruk) i november 2005. På WWEs Monday Night RAW kvelden etter mintes en hulkende Chris Benoit sin avdøde venn. I retrospekt er det lett å si at det må ha vært på denne tiden Benoits psyke begynte å gå til helvete. Guerrero var en nær venn og mental støtte i Benoits liv, og viktigheten av hans tilstedeværelse ble tydelig etter hans bortgang.
Dagen Chris Benoits død ble kjent er sannsynligvis den tyngste dagen i mitt gorillaliv, og jeg har brukt mye tid til å finne ut hva, hvordan og hvorfor. Mange fans har vendt Benoit ryggen, men jeg har valgt å huske Benoit for den han var før sammenbruddet. Det hender fremdeles at jeg drømmer om Benoit om natta (de gangene jeg ikke drømmer om bananklaser og kvinnelige kunstløpere). Da er han i live, og han er tilbake i ringen. Roen, fokuset og den vennlige stemmen - alt er som før.
Hendelsesforløpet helgen Benoit-familien utåndet lar seg ikke fastslå nøyaktig, men det antas at Nancy først ble drept under en slåsskamp. Chris og Nancy kranglet ofte som ville dyr i en pappeske, og Nancy var visstnok ikke bare enkel å hanskes med. Det sies at Benoit ofte måtte binde henne fast(!) i påvente av at hun skulle roe seg ned, og hun ble trolig kvalt under et slikt basketak. Benoit bedøvde og kvalte sønnen Daniel på et senere tidspunkt, kanskje så lenge som to dager etterpå.
Benoits dilemma var av den umulige sorten: han kunne enten melde seg for politiet og bli fengslet for drapet på Nancy, mens Daniel vokste opp i vissthet om at pappa hadde drept mamma, eller Benoit kunne spare dem begge for et slikt liv. I den situasjonen Benoit hadde rotet seg opp i kan man kanskje se Benoits valg som et resultat av en forskrudd form for logikk. Han drepte Daniel på en skånsom måte, men da det ble hans egen tur valgte han å kvele seg selv i et treningsapparat - ikke nødvendigvis den mest smertiefrie måten å gjøre det på. Muligens var det Benoits måte å straffe seg selv på - men slik var Benoit: en integritetens mann til det siste.
Chris Benoit: Mr. Integrity
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Lesere som vil klage, sutre eller for øvrig oppføre seg som den underskogen av bortskjemte insekter dere er, henvises til Facebook eller db.no, ettersom. Zuckerberg og Dagbladet trolig er de eneste som har noe å tjene på at dere eksisterer. For alle andre - herunder også gorillaen - er dere for spedalske å regne.