Fra og med i dag er jeg tatt ut i streik, noe jeg ikke er spesielt fornøyd med. Ikke bare fordi den norske utgaven av the International Brotherhood of Teamsters, Unio, behandler medlemmene sine med mindre respekt og ydmykhet enn min opprinnelige arbeidsgiver, men mest fordi hele greia gjør meg flau og skamfull.
Etter at laboratorieforsøket som i sin tid førte til at jeg ble født gikk til helvete, ble det besluttet at jeg som en slags erstatning for å ha blitt påført all den lidelse det innebærer å eksistere blant nordmenn, skulle få en jobb, slik som mennesker i dette landet flest. Derfor er jeg - så vidt jeg vet - landets eneste yrkesaktive gorilla. Jeg har mitt daglige virke ved en enhet i Trondheim kommune, en enhet hvis navn jeg av ulike (og ikke minst jævlig gode) grunner ikke finner nødvendig å oppgi her.
Befolkningen i Norge, som ofte omtales som verdens rikeste land, beviser med jevne mellomrom (som for eksempel under OL, på 17. mai og og når det er tid for lønnsoppgjør eller utdeling av andre goder) at den er en ufordragelig forsamling grådige sytpeiser og rævdiltere. Studerer man nordmennene nøye, vil man oppdage at de er sykelig opptatte av å studere sine egne navler og sammenligne seg selv med naboene sine i håp om at det skal gi den unaturlig lave (selvforskyldt, naturligvis) selvtilliten deres en lite fortjent og kortvarig boost. Når Ola og Kari Dunk er misfornøyde med noe - og dette noe er i de aller fleste tilfeller relatert til penger og eiendom - setter de seg på de feite endepartiene sine og nekter å arbeide før de får mer penger. Dette til tross for at de har alt de trenger - og det er faen fitte meg ikke mange befolkninger i verden som har det privilegiet. Jeg skulle ønske barna i Afrika kunne se nordmennene nå, men de har verken fjernsyn eller penger til briller, kontaktlinser eller kikkert, og forblir derfor lykkelig uvitende om onkel Skrue og tante Satan her i den såkalte siviliserte verden.
I dag skjemmes jeg på vegne av mine medprimater. Men hvem vet? Om jeg var like begrenset som menneskene ville jeg kanskje ha vært like selvopptatt og perspektivløs som Unio-folkene og andre som synes at streik er fint og ser det som et effektivt virkemiddel til at man senere kan kjøpe seg nye gardiner, hagemøbler og større pupper.
Føkk you, Unio.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Lesere som vil klage, sutre eller for øvrig oppføre seg som den underskogen av bortskjemte insekter dere er, henvises til Facebook eller db.no, ettersom. Zuckerberg og Dagbladet trolig er de eneste som har noe å tjene på at dere eksisterer. For alle andre - herunder også gorillaen - er dere for spedalske å regne.