Graeme Le Saux er et spesielt tilfelle. Ikke fordi venstrebacken fikk 36 landskamper for England eller vant serien med Blackburn og FA-Cupen med Chelsea (hvem som helst kan oppnå det), men fordi han trolig er den eneste fotballspilleren noen gorilla noen gang kommer til å skrive noe pent om. At han har deltatt i den engelske utgaven av Isdans taler riktig nok ikke til hans fordel, men mannen har stått for en langt viktigere dåd: han blottla fotballens, dens tilhengeres og spilleres sanne natur. Eller kanskje det bare var England generelt som åpenbarte sitt sanne jeg for den lille Jersey-gutten?
Le Saux var ikke helt som andre fotballspillere. Han hadde for eksempel ingen interesse av å delta i den neandertalske drikkekulturen som står så sterkt blant britiske spillere. Mens andre spillere nøyde seg med å lese side 3 i The Sun, sverget Le Saux til The Guardian - en avis som til alt overmål har tekst. Le Saux hadde studert på universitet og likte å gå på kunstgalleri. Han hadde noe som kalles innsikt og som pleier å ha en skremmende virkning på fotballspillere. Virkningen: massiv usikkerhet. "Forklaringen": Le Saux måtte være homo.
La det være sagt med en gang: gorillaen setter like stor pris på homovitser som på andre morsomheter der man gjør narr av menneskedyrets tilbøyeligheter. Men å konstruere homoseksualitet der den ikke finnes er ikke akseptabelt - spesielt ikke når det gjøres for å dekke over egne svakheter, noe fotballen dessverre har mange av.
Gjennom hele sin aktive karriere opplevde Le Saux aggressiv verbal sjikane, noe han har beskrevet i sin selvbiografi (utdrag her). At enkeltspillere som Robbie Fowler, Paul Ince og Robbie Savage blir presentert som mindre hjertevarme individer bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Om man har fulgt engelsk fotball noen år er det nettopp slik vi har lært å kjenne disse undermålerne. Langt verre er det å lese om når Le Saux skal ta innkast på Liverpools hjemmebane og en 10-åring reiser seg og roper "Le Saux takes it up the arse!" mens faren ved siden av stemmer i i stedet for å irettesette jævelungen sin. Fotballen er visst ikke bare rund, men også ond.
Le Saux var modig nok til å ta til motmæle, både mot spillere og tilhengere - også dette høyst uvanlig innenfor denne sporten. Bortsett fra at han beholdt verdigheten sin, gjorde det ham neppe noen tjenester. Etter episoden i februar 1999 der Robbie Fowler under en kamp bøyde seg fram og pekte mot baken sin mens han sto foran Le Saux (hvem vet, kanskje Fowler virkelig begjærte ham) og endte med at begge to fikk karantene, forsøkte daværende landslagssjef Kevin Keegan å arrangere en offentlig forsoning mellom de to under neste landsslagssamling. Det gikk heller dårlig: Le Saux fastholdt at Fowlers oppførsel hadde vært uakseptabel, og Keegan hadde ikke annet valg enn å trekke seg unna det som hadde potensiale til å bli en real homooppvask. Selv han skjønte at det uovertrufne hatet som omringer fotballen er for sterkt til at det kan overvinnes.
Seks år etter at Le Saux la opp er det lite som har forandret seg. Utøvere og tilskuere, voksne som barn, bruker fremdeles homokortet når de stilles overfor noe de ikke forstår eller ikke kan bekjempe. Dette er et tegn på fattigdom, aller minst økonomisk, men først og fremst kulturelt og intellektuelt. Det bærer også vitnesbyrd om at fotballspillere og -fans ikke fortjener noen form for respekt fra andre dyr, enten de går på to eller fire ben.
søndag 24. april 2011
onsdag 20. april 2011
News Clippings
Noe av det morsomste jeg vet er å følge med i norske aviser (både papir- og nettbaserte) og utifra overskriftene trekke slutninger om hva det lavpannede norske folk er opptatt av. Her er noen utvalgte headinger fra de siste dagers journalistiske "arbeid" - helt uten gorillatolkninger. Disse er dere nemlig i stand til å gjøre selv:
Brudd i kjærlighetsforhold mellom under middels talentfull men pen hekkeløperske og innavlet profilert utøver av idrett ingen i den virkelige verden bryr seg om. (Dette er et samtaleemne blant de tobente uten pels!)
Tidlig skallet mann i England gifter seg med bortskjemt pike.
Selvopptatt halvnaken mann spikres opp på dårlig tilvirket trestruktur fredag. Romere og jøder krangler om hvem som har skylda for opptrinnet.
Løperfitte døde endelig av AIDS.
Renraset, arisk dame med partilederverv sliter med å finne en mann som er villig til å knulle henne to ganger.
NOKAS-raner Kjell Alrich Schumann skilles fra kona etter fem års ekteskap. - Han var aldri hjemme, sier hun i en kommentar.
Det er jammen godt å se at folk ikke har mistet sansen for hva som er viktig i livet.
Brudd i kjærlighetsforhold mellom under middels talentfull men pen hekkeløperske og innavlet profilert utøver av idrett ingen i den virkelige verden bryr seg om. (Dette er et samtaleemne blant de tobente uten pels!)
Tidlig skallet mann i England gifter seg med bortskjemt pike.
Selvopptatt halvnaken mann spikres opp på dårlig tilvirket trestruktur fredag. Romere og jøder krangler om hvem som har skylda for opptrinnet.
Løperfitte døde endelig av AIDS.
Renraset, arisk dame med partilederverv sliter med å finne en mann som er villig til å knulle henne to ganger.
NOKAS-raner Kjell Alrich Schumann skilles fra kona etter fem års ekteskap. - Han var aldri hjemme, sier hun i en kommentar.
Det er jammen godt å se at folk ikke har mistet sansen for hva som er viktig i livet.
mandag 18. april 2011
Three Little Pigs
Her om dagen var jeg så uheldig å måtte overvære en seanse der noen forretningsfolk snakket varmt om seg selv og bedriften de "jobber" for. Dette var riktig så flaue greier, der tre ledere - la oss kalle dem Tre små griser, snakket mye og lenge uten egentlig å ytre noe som helst. De tre - la oss for enkelhets skyld kalle dem Den herjede (som var glad i å bruke ordet "hårete"), Den tykke (som minnet om eventyrfiguren Smørbukk der han sto og slikket seg rundt munnen mens han forestilte seg hvor deilig det ville bli å sutte på gorillaballene mine) og Den skallede (som attpåtil hadde lang nese og muligens var jøde), lirte av seg tomme verb som løfte, beholde og forsterke, vinne, beholde og videreutvikle for ikke å snakke om utfordre. De skulle ha sterkt fokus på å tiltrekke, utvikle og beholde de rette menneskene (artsrasister!) og snakket både stolt og hovmodig som om disse ordene alene betød noe. Det gjør de ikke, om noen skulle være i tvil om det. Underveis demonstrerte de alle tre sin grensesprengende sans for humor, og blant tilhørerne spredte det seg straks forvirring rundt hvordan disse tre i det hele tatt hadde klart å skaffe seg jobb. Stemningen ble dårlig og spredte seg til utenfor møtelokalet hvor to unge menn fra Romsdal kom i håndgemeng foran kaffeautomaten - utvilsomt som følge av de dårlige språkvalg som ble begått på innsiden. Hvordan skal dette gå?
onsdag 6. april 2011
Verdens verste oppfinnelse?
Min venn vaskebjørnen har nylig tipset meg om nok en oppfinnelse som tar sikte på å redusere menneskekvinnekroppens estetiske egenskaper. Det dreier seg selvfølgelig om den såkalte Smooth Groove, en liten innleggsgreie som skal sørge for at kvinner ikke lenger får cameltoe. HVA FAEN?!! Dette er en trist nyhet for testosterondyr av alle slag, især de som liker å stirre både unge og gamle kvinner i skrittet. Verst er det nok for dvergene, som til nå har hatt en kjempefordel på dette området. Hva blir det neste? Forbud mot p-piller? Kvoteordning på avsugninger innenfor ekteskapet? Eller kanskje alle kvinner bare skal ikle seg en kvadratisk pappeske i stedet, slik at runkeminneverdien deres elimineres fullstendig? Heldigvis finnes det dyrisk underholdning på nettet som gjør livet enklere å hanskes med når det butter for mye imot og man får lyst til å kaste seg ut vinduet fordi kvinnfolka absolutt skal ha det så behagelig at de ikke lenger orker å gå med for trang midtsøm for herrenes del. [Mangelen på skikkelig formatering beklages for øvrig. Som dere vet er jeg svært opptatt av å bruke avsnitt for å gjøre teksten både penere å se på og lettere å lese, men Blogger oppfører seg som ei dypt religiøs jente med mensen for tida, så da får det bli som det blir.]
lørdag 2. april 2011
Dagens gorillavits
Det var en gang en norsk kvinne som reiste på safari i Afrika. Der ble hun kidnappet av en gorilla som tok henne med opp i et tre og voldtok henne. Han holdt henne fanget der i en måned og voldtok henne dag og natt. Endelig greide kvinnen å rømme og komme seg tilbake til Norge, hvor hun brast i gråt mens hun fortalte alt sammen til sin beste venninne. "Så, så, så, nå går alt så bra," trøstet venninnen. "Det kan du si," sa damen. "Du aner ikke hvordan jeg føler det. Han skriver ikke... Han ringer ikke..."
Abonner på:
Kommentarer (Atom)