Han er oppstanden!

Alt var svart.

Jeg så ingenting, hørte ingenting, følte ingenting. Det var med andre ord jævla behagelig.

Glem det dere ser på tv om folk som sitter ved sykesengen og snakker, synger og leser til for lengst avsvimte slektninger. Det er omtrent like virkningsfullt som å sette seg ned ved siden av pasienten og onanere - men man blir i det minste fornøyd med seg selv.

Da jeg våknet fra koma hadde jeg bare på meg en kittel og noen sensorer som målte hjerterytme og slikt, og som vanlig er når jeg våkner hadde jeg en diger gorillaereksjon (vel, diger til gorillaereksjon å være). Uvitende om hvor lenge jeg hadde sovet vurderte jeg hva som ville være det mest naturlige å foreta seg: trykke på knappen som tilkaller den stakkars underbetalte sykepleieren, eller ta meg en runk. Og det første kunne vente.

Fram, fram, fram, med kjønnsorgan!

Til tross for at jeg hadde ledninger og dingser hengende rundt meg fikk jeg dette til, men noen må ha fulgt med på en skjerm et sted (jævla perverse svin!) for en kvinnelig sykepleier kom plutselig løpende inn på rommet for å sjekke at jeg ikke var død. Hadde det vært en mannlig en ville jeg vært nødt til å avbryte mitt masturbide prosjekt, men nå fikk jeg i stedet ekstra inspirasjon. Jeg så på henne og hun så på meg. Hun gikk og jeg kom. Forhåpentligvis var hun glad for at jeg fremdeles var i livde.

Etter at jeg var ferdig med mitt og hjertemonitoren hadde roet seg ned, kom en lege inn og fortalte at jeg hadde ligget i koma i nærmere tre måneder. Flott, tenkte jeg. Men hva nå?

Dette var for en uke siden. Jeg har i tiden etter rukket å oppdatere meg på hva som har foregått i den verden som er synlig for den norske delen av menneskeheten. Det følgende ser fortsatt ut til å gjelde:

• Humanoidene som lever i dette landet lar handlingen i Paradise Hotel styre livene og hva som foregår i de for øvrig forsøplede hjernene deres.
• Skigåing får fram det verste i Ola og Kari Dunk. Sporten som kun svensker og nordmenn bryr seg om og som er resten av verden revnende likegyldig (og velsigne dem for det), får selv de beste av de pelsløse tobente (ja, det finnes faktisk noen) til å oppføre seg som ryggradløse patrioter. Hvilken skuffelse!
• Det finnes personer som tror på Gud (på ordentlig, og ikke fordi de har forstått at en kristen-konservativ profil vil gi dem økonomisk gevinst).
• Vestlige folk når ikke japanerne opp til cameltoe'en hva ydmykhet og uselviskhet gjelder. Her er det mange som har noe å lære. Kommer de til å gjøre det? Det satser jeg forhuden min på at de ikke gjør.
• Nårge er i krig - eller "engasjement" som det heter i vår tid. Orwell ville ha grått.
• Politikk handler om å bli sugd av personer som er så unge at de fortsatt får gratis tannlegebehandling.

Når det absolutt skal være slik ser jeg ingen annen mulighet enn å fortsette mitt verbal-aggressive prosjekt også i mitt andre liv. Hva kan jeg ellers gjøre? Bli som de andre?!