Fra giraffens arkiv: Den forsvunne reisekassen

Her følger en vaskeekte, selvopplevd detektivhistorie skrevet av min kjære venn giraffen, privatdetektiv Fittobald Andresen. Ingen sak er for vrien eller for luguber for giraffen, noe som stadig fører ham inn i de mest grumsete miljøer. Følgende sak er intet unntak.

Det var en lummer maikveld. Jeg sto inne på mitt spesialbygde kontor i Nårges hovedstad og speidet ut gjennom takluka etter noe grønt å spise, da det banket svakt på døren. Inn kom tre svært unge damer, og de var meget oppbrakt alle tre. Nærmest gråtende forklarte de at pengene de hadde spart opp til shoppingtur i en ekte metropol på kontinentet, hadde forsvunnet. Nå satte de sin lit til at jeg, giraffen, skulle snuse meg fram til reisekassen og slik redde drømmeturen for jentene. Det eneste sporet de hadde å gå etter var lukten av einebærkrydret brennevin i form av korken til en Gordons ginflaske. Jeg tok umiddelbart på meg oppdraget.

Etter noen timers effektiv spaning i byens alkoholiker-og-ubrukelig-for-øvrig-miljø hadde jeg sirklet inn en tradisjonsrik familievilla midt i byens sentrum som et sannsynlig oppholdssted for gjerningsmannen (eller -mennene) og reisekassen. Utkledd som uniformert hustjener snek jeg meg inn tjenerinngangen. Tro meg, det er ikke lett for en giraff å krøke seg ned til menneskestørrelse uten å bli oppdaget, men heldigvis er vaktholdet slapt omkring denne familiegården. Selv med mitt tynne ansikt og forholdsvis store midtparti gikk dette derfor som smør.

Inne i huset avhørte jeg stort sett alle jeg kom over. Det vil si, den gamle mannen som stinket gin lå på en sofa og sov. Han snøvlet et eller annet utydelig da jeg ristet ham lett, og jeg skjønte raskt at det ikke var nok tiltak i denne mannen til at han kunne ha stjålet pengene. En eldre kvinne som også stinket - ikke av gin denne gangen, men av Oscar de la Renta - lå oppå et strykebrett på naborommet. Her var hun ivrig opptatt med å betjene en mann som så ut til å være av noe lavere stand enn henne selv, så jeg nøyde meg med å se på. Da det gikk for mannen, fnøs jeg av dem og lusket videre i korridoren på jakt etter reisekassen. Jeg ville ikke skuffe mine unge klienter, så her var det viktig å ikke kaste bort tid på dovenpelser.

I spisesalen satt en noe yngre mann i en stol og sov. Han hadde blåøye og lignet på det gamle kreket fra tidligere, trolig var det sønnen hans. Jeg bet ham hardt i øret for å påkalle oppmerksomheten hans, og han utbrøt "Ikke nå kjære, jeg holder på å forberede meg til 17. maifeiringen!" Hvilken døgenikt! Han kunne umulig være tyven, tenkte jeg og bøyde meg ned for å lukte på det deilige vegg-til-veggteppet. Da så jeg en lyshåret kvinne ligge under bordet, halvveis gjemt bak duken. Hun var nok bare i 30-årene, men så relativt herjet ut og lignet mer en 45-åring. Først så det ut som at hun ammet seg selv (dere mennesker, altså) men så viste det seg at hun hadde dandert brystene sine med noe hvitt pulver som hun drev og lepjet i seg. Hun minnet litt om en katt som drakk melk, minus grasiøsiteten og integriteten til de små og myke snutedyrene.

Lettere forbløffet vandret jeg ut i korridoren igjen, jeg måtte stadig bøye meg ned for ikke å slå hodet borti de vakre lysekronene som hang så flott i taket. Vakkert, men upraktisk, tenkte jeg da jeg beskuet dem, og holdt på å kollidere med nok en lyshåret kvinne. Denne var yngre enn den forrige og nokså pen, men da hun begynte å snakke til meg så jeg i blikket hennes at hun nok måtte ha en slags kromosomfeil. Jeg tenkte at dette måtte gi henne komplekser slik at hun sikkert hadde et stadig behov for å kjøpe seg nye ting. Man skulle tro at hun gjennomskuet mitt ærend, for hun stilte seg foran en dør og strakk armene ut til siden som for å hindre meg i å gå inn i rommet bak døren. Da det gikk opp for henne at jeg nok var for sterk for henne, tilbød hun seg å spandere munnsex på meg, noe jeg høflig takket nei til.

Jeg skaffet meg tilgang til rommet bak henne med et raskt spark med den ene hoven slik at hun endelig flyttet seg og løp av gårde. Der inne fant jeg et lite lyshåret guttebarn, han kunne være et sted mellom 12 og 14 år gammel. Han så ut til å ha levd mye for alderen, for tomme spritflasker og brukte preventiver lå strødd rundt divanen der han lå og halvsov. Da jeg bøyde meg ned og skygget for utsikten hans, ropte han på "tante Pia". "Tante Pia suger kukk i helvete!" sa jeg til guttungen og hoppet opp og ned på den myke divanen for å sette en støkk i ham. Han begynte å gråte, men jeg bet ham likevel i armen for å få ham til å skjønne at jeg mente alvor. "Det var jeg som tok pengene," klynket han, "jeg ville gi dem til pappa'n min, han er på kjøret igjen og trenger penger til dop."

Gutten var ikke smartere enn at han hadde gjemt pengene under hodeputa si, mellom to gamle utgaver av pornobladet Vi over 60. Det var en smal sak å snike seg ut av villaen etter at jobben var gjort, og de tre unge damene gråt av glede da jeg overleverte pengene til dem på mitt kontor dagen etter (egentlig skulle vi møtes i en park, men den var full av blottere, politikere og narkomane den dagen). Shoppingturen var reddet!

Giraffen med tre fornøyde klienter.

Simple Minds: Del 6 - Islam

Det er mye morsomt man kan si om islam og dens tilhengere, men siden en stor andel av den hvite norske befolkning har islamsjikane som yndlingshobby (ved siden av onani og skattesvik) blir det håpløst redundant om gorillaen skal gå den samme stien her. Det er nemlig - sett med gorillaøyne, i det minste - god grunn til å berømme islam og enkelte av dens representanter for et par av deres bedrifter, som vi skal se etter hvert.

Men først litt statistikk: ifølge tall fra 2009 er en fjerdedel av verdens befolkning muslimer. Akkurat som kristne og ukristne hvite folk liker de å knulle, men prevensjonsentusiasmen er betydelig mer beskjeden enn jukkelysten ("Kan de ikke bare lære seg å sprute i ansiktet?" spør min venn Giraffen.) Derfor kan man forvente at denne andelen vil vokse i kommende år. I motsetning til Aryan Supremacy-bevegelsen som synes å spre seg stadig lenger inn i de såkalte legitime politiske partiene i landet, synes jeg ikke dette gjør så mye. Det er på tide nordmennene erkjenner at det er få bevaringsverdige aspekter ved det etnisk-norske samfunnet.

(For øvrig er islam en religion med flere likheter med kristendommen og jødedommen enn noen av disse tre religionenes slaver er villige til å innrømme, trolig fordi det ville ha vært dårlig pr for hatbransjen de opererer i.)

Som jeg var inne på innledningsvis er det grunn til å gratulere muslimene (i hvert fall noen av dem) for hvordan de har bidratt til verdensfreden, eller mangel på denne, de senere årene. I tidligere tider, som rundt år 700 e.kr., ekspanderte islam ved å reise rundt og slakte ned folk som stod i veien for dem og erobre landområdene deres. Mange vil mene at det er nøyaktig det samme som man driver med nå for tiden, men de har lagt ett nytt og viktig triks til repertoaret sitt: etter 9-11 (som jo var en fin dag i seg selv med skaden som ble gjort der og da) bestemte det vestlige verdenssamfunnet seg for å ty til ekstremparanoia og mistenkeliggjøring av sine egne borgere i "krigen mot terror", og derfor har årene som har gått siden september 2001 vært en gullalder for hatnæringen. Regjering og ordensmakt har brukt store ressurser på å overbevise sine befolkninger om at selvmordsbombere og flykaprere kan dukke opp overalt når som helst - og folket kjøper det!

"Terroristene," som det selvutnevnte herrefolket liker å kalle dem, kan slappe av og kose seg med paraplydrinker og lapdance, for ved å gjøre folk i fiendelandene sine redde (noe de tross alt trengte de forutsigbare vestlige ledernes hjelp til å gjennomføre), gjorde de samtidig Ola og Kari Dunk farligere for hverandre enn noe slags angrep fra utsiden er i stand til å være. De gjorde Medel-Svensson, Even Steven og Joe Six-pack til dårlige og enda mer intolerante mennesker. Hvem trenger vel å angripe når man kan ødelegge motstanderen fra innsiden i stedet?

Aaaarrrrghhhhhhhh, det er vakkert!

Mange hvite menn, enten de er kristne, jøder eller bare etnisk-norske (stakkars), ser ut til å nære et intenst, men kunnskapsløst hat til islam. Spør du dem hvorfor, er de neppe i stand til å gi rasjonelle svar. Men fortvil ikke, gorillaen har svaret: islamske menn har ved hjelp av sin religion og dens interne regelverk oppnådd noe hvite menn har drømt om i evigheter, men aldri kan få:

Fullstendig kontroll over sine kvinner.

Dette er slutten på religionsføljetongen Simple Minds, men gorillaen lover å komme tilbake med flere betraktninger etter hvert.

Villedende markedsføring

Sulten på informasjon som jeg er sendte jeg en e-post til matprodusenten Stabburet for et par uker siden:

Jeg er en gorilla som har begynt å spise leverpostei i det siste, selv om jeg egentlig bare skal spise frukt og grønt. Leverposteien deres er god, men jeg lurer på følgende: kan dere garantere at leverposteien er laget av leveren til det samme barnet som det er bilde av på boksen? På forhånd takk for svar. Hilsen Gorilla.

Stabburets "forbrukerservice" har ennå ikke besvart min henvendelse, sannsynligvis fordi de føler at bløffen deres har blitt avslørt. Siden de ikke kan holde hva emballasjen lover, har jeg nå sluttet å spise leverpostei. Forbrukerservice meg i gorillaræva.

Sjette og siste del av serien Simple Minds kommer for øvrig på søndag.

Simple Minds - Del 5: Jødedommen

Her kunne denne gorillaen ha skrevet en hel del om hvordan jødedommen ligner på kristendommen, men at det gamle testamentet og historien om Israels folk - som i følge dem er guds utvalgte sådan - er langt viktigere for jødene enn historien om hokuspokusartisten og gatepredikanten Jesus. Men det ville ha blitt dørgende kjedelig lesning, så det gir vi faen i denne gangen.

"Forhud står for fall" er et viktig slagord innenfor jødedommen. Åtte dager etter fødselen må de små guttebarna vinke farvel til sitt elskede snabelskinn. Da kommer nemlig rabbineren (f.eks. Gene Simmons i Kiss) og tar den med kniven sin. Dette er en eldgammel skikk hos jødene, men i likhet med Bill Maher er jeg nysgjerrig på hvordan reaksjonen var da tiltaket først ble foreslått. Hadde det ikke vært enklere å vaske menneskekuken jevnlig i stedet? Kanskje de ikke har tid til slikt.

Dette reiseglade folket hadde det nemlig fram til 1948 fryktelig travelt med å komme seg hit og dit, og har i det hele tatt hatt vanskeligheter med å slå seg til ro. Riktig nok har jødene hatt noe uflaks i verden, ettersom de har blitt jaget rundt omkring i alle tider. Først ble de jaget fra Palestina av romerne, og siden har mange fulgt romernes eksempel. Jødene ble spredt over hele verden, men mange land ville ikke ha dem. Ikke en gang de snille og tolerante (host, hark) nordmennene ville ha dem i landet sitt fram til jødeforbudet ble opphevet i 1851. I Russland på 1880-tallet fikk jødene skylden for alt som gikk til helvete og ble jaget og drept.

Det gikk ikke bedre for jødene på 1930- og -40-tallet: under Den store togreisetiden var de uheldige med valg av turoperatør og måtte nøye seg med enveisbillett til steder som Auschwitz, Sachsenhausen og Sør-Amerika. Ferien gikk for mange av dem opp i røyk - bokstavelig talt - og mellom sju og åtte millioner jøder endte sine dager som mat for den alltid sultne nazihaien. Som en konsekvens av folkemordet finnes det bare rundt 14 millioner jøder i verden i dag - de utgjør ca. 0,2 % av verdens befolkning.

Så hvorfor i svarte helvete snakkes det så mye om jødene da? De er jo så få!

Muligens fordi de markerer seg usedvanlig godt i forhold til sin andel av verdens befolkning (0,2 %): 54 % av verdens sjakkmestre er jøder; 27 % av nobelprisvinnerne i fysikk og 31 % i medisin. I USA, hvor 2 % av befolkningen er jøder, utgjør de 21 % av Ivy League-studentene (de som går på snobbeuniversiteter fordi foreldrene deres er rike og well-connected); 37 % av Oscar-vinnende filmregissører og 51 % av vinnerne av Pulitzer-prisen. Jødene har fått æren for å ha bygd opp filmindustrien i Hollywood og skylden for å ha skapt det moderne bankvesenet.

Foreskin aside, kanskje de virkelig er guds utvalgte folk?

Simple Minds - Del 4: Satanisme

Denne greia er et direkte motstykke til kristendommen og har eksistert omtrent like lenge. Når man hører om satanisme er det helst fordi noen har foretatt seg noe... eh, jævelskap, og religionen har derfor fått et særdeles dårlig rykte blant folk flest. Det morsomme med dette er at drap og ødeleggelse unektelig er et viktig element i kristendommen også. Sistnevnte har bare vært flinkere til å slippe unna med sine forbrytelser, mens satanistene beleilig stemples som gærninger. Samfunnet har med andre ord erklært at det er helt greit å hate satanister.

Ordet satan kommer fra hebraisk og betyr fiende eller motstander - ikke djevel som mange tror. Hvis folk som driver med satan worshipping hadde orket å sjekke etymologien før de ga navn til aktivitetene sine, hadde de ikke sett så jævlig dumme ut. Men det er gjerne problemet til satanistene - det er personer som, gjerne i svært ung alder, oppdager at de ikke hører hjemme noe sted, ofte fordi de liker å drepe og pule katter, banke opp små menneskebarn som ligger og later seg i barnevogn, og/eller sprenge naboens postkasse i lufta. Det dreier seg her om personer som ingen med vettet i behold ønsker å ha noe med å gjøre. Noen av disse blir satanister, noen nynazister, mens mange av dem ikke vet forskjell på de to grenene og er fornøyde med å få lov til "å være med".

Det finnes imidlertid "seriøse" satanister også i dette landet, og de hadde sin storhetstid på 1990-tallet, da 47 kirker ble påtent i perioden 1992-97. Denne gjengen har sin egen kalender med merkedager som stort sett markeres med rundhåndet knulling. 17. januar og 2. februar gjør de for eksempel bruk av piker mellom 7 og 17 år, mens de feirer jul ved å ha "omgang med begge kjønn, uansett alder" på selveste julaften. (Da foretrekker jeg faktisk å tro på julenissen.) 25. juli er de snille og nøyer seg med å samle inn urter.

Mest berømt av dem alle er Varg "Greven" Vikernes, en skikkelig morsom psykopat av amerikanske proporsjoner. Han heter egentlig Kristian - som betyr kristen(!) - Larsson Vikernes, men skiftet til Varg Vikernes fordi det hørtes kult og farlig ut. For ikke å glemme allitterasjonen. Han er tidligere medlem av Hvit Arisk Motstand, og fortalte Dagbladet i 2009 at han tar avstand fra slikt og nå "bare" er rasist. Humanistprisen neste?

(Han manglet heller ikke politiske ambisjoner: en periode hadde Vikernes som "kongstanke" å dele Sør-Norge i to riker - Hordaland og Østlandet - der Hordaland utgjorde områdene fra Kristiansand til Trondheim. Her ville han selv styre som "Kongen av Hordaland" og uttalte at "kristne, jøder og svake personer som blitzere, svartinger og andre syke og udugelige mennesker skulle utryddes." Østlandet var mindre viktig og kunne overlates til andre. Slik ville han også ha noen å krige mot.)

Vikernes slapp i 2009 ut av fengsel etter å ha sonet nesten 16 år for drapet på Øystein Aarseth, innehaver av platebutikken Helvete ("Platekompaniet" var allerede tatt). Vikernes knivdrepte en splitter naken Aarseth med 23 knivstikk - to i hodet, fem i nakken og 16 i ryggen. Etterpå hevdet han at han hadde vært hjemme i leiligheten sin og sett filmen Die Hard hele natta, men det siste faller på sin egen urimelighet: så god smak har ikke den mannen, som nå fordriver tiden med å leke bonde i Telemark.

Mon tro om han puler geiter?

Simple Minds - Del 3: Human-Etisk Forbund

Ikke egentlig en religion, men et livssynssamfunn for humanister (vagt begrep) eller human-etikere. Det siste er et litt mindre vagt begrep, men med en jævlig vid definisjon: den er basert på en allmenn moral eller etikk som allerede finnes i de aller fleste religioner, og som kan oppsummeres slik: "du skal gjøre mot andre slik du vil at de skal gjøre mot deg".

Da er det nærliggende for en gorilla å spørre seg hvorfor i svarte helvete tobente uten pels føler at de må melde seg inn i noe så totalt overflødig som Homo-Etisk Forbund. Er det fordi de oppfatter det som at de da kjøper seg en lisens på at de er gode mennesker? Er det behovet for å være medlem av noe, slik dumme unggutter føler det når de joiner nynazistiske eller satanistiske grupperinger? Alle som er gamle nok til å tisse selv bør være klar over at Human-Etisk Forbund ikke har monopol på verken humanisme, humanetikk eller god gammeldags god oppførsel.

(Det siste har jeg for øvrig sjekket. Jeg sendte en e-post til Homo-etisk og spurte om de hadde slikt monopol. Damen som svarte, som for øvrig skal få være anonym... nei forresten, drit i det, hun heter Elli Aas Mortensen, har adresse Ilebråtan 18, 1900 Fetsund, og er medlemskonsulent i forbundet, vred seg unna å svare direkte på spørsmålet om monopol: "Det er helt frivillig å være medlem av Human-Etisk forbund, eller ikke." Bortsett fra å være i besittelse av middels dårlige formuleringsegenskaper var Elli (the Elephant?) full av ord som ikke betydde så mye, med andre ord passer hun godt inn i bransjen hun jobber i.)

Så lenge privatpraktiserende humanister/hedninger ikke er mindre verdt enn "hedninger godkjent av Homo-Etisk Forbund" kan man undres hva som er hensikten med å melde seg inn, selv om medlemmer tross alt får "medlemspriser" på seremonier som humanistisk navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Det skulle ikke forbause meg om man får pakkepris om man bestiller alle fire i slengen.

Det er i alle fall ikke vanskelig å se hva som er hensikten for Human-Etisk Forbund. De har pr i dag ca. 76 500 medlemmer i klovneriket Norge, og flesteparten av disse betaler 350 kroner i året for å få være medlem. Snille Elli, som for øvrig er født i 1957 og tjente 287 434 kroner før skatt i 2008, kunne fortelle at forbundet i tillegg mottar ca. 800 kroner i året i statsstøtte pr medlem.

Det utgjør en årlig statsstøtte på 61,2 millioner kroner totalt.

The gorilla rests.

P.S. En svart katt jeg kjenner har gjort meg oppmerksom på at forbundets mangeårige generalsekretær (nå pensjonist) Levi Fragells fornavn er et anagram av evil. Sånt er det vanskelig å argumentere mot, som min venn katten påpeker. D.S.