Simple Minds - Del 1: Kristendommen

Dette er en rar religion. Den fastslår at det finnes en "gud" (som skal skrives med stor G, attpåtil, i alle fall hvis man respekterer ham) som ingen kan se, men som ser og hører alt. I gamle dager fikk barna beskjed om å legge seg med hendene oppå dynen, "for gud ser alt". Han må altså være sykelig opptatt av barnas runkevaner, noe en del av tilhengerne hans har tatt litt for seriøst. Den katolske kirken må (uten å overdrive, til og med) kunne sies å være verdens største pedoring. Den er ikke bare velsignet av paven, men av gud himself, og da kan en stakkars gorilla bare undre seg over hvem som skal beskytte menneskebarna mot kristne onkler med bibelen i den ene hånda og vaselinboksen i den andre. En trenger dessverre ikke være logoped for å fastslå at det må være vanskelig å rope om hjelp når man har munnen full av prestesnabel.

Med dette som utgangspunkt tok jeg med meg min venn sauen, for dagen utkledt som guds lam, et kjent symbol på fromhet i den kristne mytologien. Som dyr blant mennesker opplever vi ofte å bli uglesett, men vi la turen til klovnerikets mest berømte kirke i den tro at der skulle i alle fall toleransegraden være så høy at man ikke gjorde forskjell på tobente med og uten pels, for ikke å snakke om firbente med ull! Vi stilte oss i kø blant barnefamilier og funksjonshemmede og gledet oss til å utforske kirkens indre. Lenger enn til døra kom vi imidlertid ikke. Vakten avviste oss bryskt og uten antydning til smil. Sauen fortalte meg etterpå at han dro kjensel på den kappekledte dørvakten fra en anledning da min venn og et par andre sauevenner ble påsatt gummistøvler på bakbena og sodomisert. Kanskje var det vaktens skam som ble vår bane? En av kristendommens største bedrifter er tross alt at den har fått menneskene til å føle skam og skyldfølelse dagen lang, for har du skuffet gud skal du pine deg selv med dårlig samvittighet, om ikke i all evighet, så lenge, lenge.

Det er så mange ting jeg ikke forstår ved kristendommen. Kanskje man må være menneske for å ta del i den ukritiske underkastelsen? Hvis det ikke hadde eksistert så mange selvmotsigelser hadde alt muligens vært enklere å forstå. Ta Jesus, for eksempel, som i kraft av å være kristendommens poster boy er verdens tredje mest berømte mann gjennom tidene (etter Adolf Hitler og Elvis Presley). Jesus er nok mest kjent for å ha stått opp fra de døde (hvilket teknisk sett gjør ham til en zombie), men han surret også rundt og prekte til folk som ville høre på. Siden ingen hadde tv eller Internett, var det ganske mange. En gang sa Jesus noe sånt som at "det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik mann å komme inn i guds rike". Da skulle man tro at fattigdom, eller i det minste økonomisk beskjedenhet, er for en god ting å regne, eller hva?

VATIKANBANKEN ANTAS Å HA EN FORMUE PÅ CA. 3,4 MILLIARDER EURO!!!

Jeg lurer på hva denne Jesus hadde ment om dét. Det minner meg om et sitat fra Woody Allen-filmen Hannah and Her Sisters (1986): "If Jesus came back and saw what went on in his name, he would never stop throwing up."

Drapene. Torturen. Krigene. Pengeinnsamlingene. Barnemishandlingen. Fornektelsen av vitenskapen. The list goes on and on, som det heter.

Kanskje etternavnet til gud virkelig er "damn".