En liten venn

Gravalvorlig

I gravens tid

Ukas gravstein

La dem dø, la dem dø

Norske fotballsupportere vokser ikke akkurat i anseelse om dagen, en prestasjon i seg selv om en hensyntar utgangspunktet til undermålerne som utgjør Nårges største vikarierende homo- og rasehatergruppe. Nå "raser" debatten både her og der om hvorvidt noen bør si unnskyld eller bare slutte å snakke om fotball når man er full. Dette er diskusjonen som aldri vil nå noe toppunkt fordi de involverte er gode representanter for "kremen av menneskelig slagg" - en gruppe som for øvrig er i vinden for tiden.

Det er nemlig få samfunnsgrupper det er mer bortkastet å diskutere med enn fotballsupportere. Ikke nok med at de er grenseløst påvirket av patriotisme og nasjonalisme, men ingen er mindre galante, mer intolerante eller mindre språklig dyktige enn fotballfans. Trolig henger det sammen med et gjennomgående beskjedent, for ikke å si ikke-eksisterende utdanningsnivå blant de lave herrer som engasjerer seg i slike miljøer. Kanskje kommer det av at evnen til å se saker og ting fra ulike perspektiver ofres til fordel for synet på erkjennelse av feilgrep og anger som noe som hører homser og kjerringer til, en verdi man ellers finner i enhver barnehage og skolegård i det moderne klovneriket.

Hos kvinnene, som ofte utgjør en fornuftig bastion når mennene slipper opp for ord og har mest lyst til å drepe hverandre, er det dessverre lite hjelp å få denne gangen. De av kjønnet som menger seg med mannlige fotballfans er gjerne mindre pene og har tilsvarende liten gjennomslagskraft. Skal man dømme etter utseendet på medlemsmassen til norske supporterklubber er det lett å tenke seg at kvinner som er inntatt i disse tåler sammenligning med unge gutter som sogner til satanisme og nynazisme - de er ikke i stand til å vinne aksept andre steder.

Videre er det en kjensgjerning at pene damer på kamp er der for pyntens skyld. Vist fram blir de heldigvis også, mye takket være produksjonsnormene til TV2, som fremholder at damer med lyst hår som spiser is skal vises oftest mulig på skjermen. De kvinner som følger etter mannen sin på kamp slutter seg lydig til de kunnskaps- og verdifiendtlige utsagn mannen lirer av seg i løpet av 90 utålelige minutter. Hadde han sagt noe tilsvarende hjemme hadde han glatt fått ei ukes knullenekt.

Som gruppe må fotballtilhengere være blant de mest unyttige gjengene samfunnet har skapt. De produserer absolutt ingen verdens ting annet enn hat. Kvern dem til dyrefôr så raskt det lar seg gjøre.

Ingen gravstein i dag

Gorillaen legger seg flat, som det heter i de lesbiskes verden, og må bare beklage at en viss verdensbegivenhet har kommet noe i veien for den håretes kreative output denne helgen.

I mellomtiden håper jeg dere kan kose dere med reaksjonen gorillaen har fått på et tidligere innlegg. Det anbefales med det samme å ta en titt på bloggen til det stakkars kommentatordamemennesket - den gir oss alle et reelt inntrykk av rikets (mis)tilstand. Dette må, som min venn den svarte katten beskrev det, være "kremen av menneskelig slagg". På tide å innskrenke den allmenne stemmeretten, perhaps?

En gravstein til begjær

Høstdikt

(Fritt etter Obstfelder)

Sæd, sæd, sæd, sæd
øsende sæd, pøsende sæd
deilig og vått
deilig og rått!

Sæd, sæd, sæd, sæd
helt ned til tærne
løv faller fra trærne
det er høst.

Dette diktet sendte jeg til avisen en gang, men av uforståelige grunner nektet de å trykke det. Er det rart folk i dette landet blir frustrerte når de ikke slipper til?

Gravsteinene slår tilbake

Verdens tristeste dag

I dag er det ti år siden verdens aller aller tristeste dag noen sinne i hele verdenshistorien ever. Råtrist var det og det skal vi alle mene, de som ikke gjør det er for statsfiender å regne. Det er hva TV2, Dagbladet og resten av den Rupert Murdoch-influerte verden gjør sitt beste for å overbevise alle som er dumme nok til å lese søppelavisene og se reklametv-sendingene deres om denne helgen.

Så rundt 3000 halvgale religiøse mennesker i Amerika døde fordi noen andre halvgale religiøse folk (men fra Midtøsten - STOR forskjell) bestemte seg for å leke flyselskap. Skal man kaste bort tid og følelser på slikt? Gorillaen brøler såklart nei. Hvorfor skal man egentlig det?

Ingen sørger over de 240.000 japanerne som døde etter USAs ikke spesielt nødvendige atombombeslipp over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Ja faen, det hadde jeg visst glemt: vi har jo lært at asiater er mindre verd enn mennesker med hvit og ren hud, for ikke å snakke om de som har pass utstedt av the United States of Anal rape.

Ingen sørger over de mellom 800 000 og en million folk som ble drept under folkemordet i Rwanda i 1994. USA trenerte en FN-styrt intervensjon. Hundretusener av liv kunne ha vært spart, men de var antakelig ikke viktige nok for verdensøkonomien.

Ingen sørger over Lee Harvey Oswald, den radikale einstøingen som ble stemplet som John F. Kennedys morder og skutt av jødegangsteren Jack Ruby bare få dager etter mordet på JFK i Dallas i november 1963. Det kryr av slike lonere i moderne amerikansk historie - muligens fordi de er nyttige idioter. Ved å kvitte seg med Kennedy og legge skylda på Oswald kunne Lyndon B. Johnson og/eller generalene i Pentagon og/eller CIA trekke krigen i Vietnam ut i det uendelige og runke seg selv i søvn til lyden av klingende mynt fra det amerikanske forsvarets - eller skal vi si angrepets? - kontraktører. USA har aldri sett seg tilbake siden.

Ingen sørger over Salvador Allende, den folkevalgte (riktig nok på svakt grunnlag, men prosessen var i det minste korrekt) chilenske presidenten som ble styrtet av den anerkjente tyrannen og Thatcher-kosevennen Augusto Pinochet i 1973 med god hjelp fra CIA (det er jaggu ikke hvem som helst som fortjener hjelp her i verden). Datoen var for øvrig 11. september.

Ingen sørger over de 120 nybyggerne på vei mot California, som i 1857 ble myrdet av en gjeng religiøse fanatikere ved navn mormonere. Da som i dag styrte de delstaten Utah og hadde et sterkt behov for å demonstrere sin makt. Så lenge man er hvit og en slags kristen er det visst ok med drap. Datoen? 11. september.

Hva fortjener så tittelen verdens tristeste dag? Er det kanskje 4. september 1985, da Rupert Murdoch ble amerikansk statsborger slik at han kunne få retten til å eie amerikanske TV-stasjoner og noen år senere opprette den tragiske folkeforføreren Fox News?

En annen god kandidat er 5. september 1992, da norske TV2 startet sine sendinger og dermed også prosjektet "La oss gjøre nordmenn til amerikanere - bare enda dummere!"

Nei.

Verdens tristeste dag er 11. november 1620. Da nådde skipet Mayflower, lastet med engelske pilegrimer (kristne folk blottet for kritisk sans) Cape Cod i Massachusetts, etter å ha forlatt Plymouth 6. september (interessant hvordan måneden september stadig dukker opp, men vi må anta at det er tilfeldig) samme år.

Det nord-amerikanske idiotiet var offisielt i gang.

Fredag = gravstein

Atter en fredag

Endelig fredag

Det feires på ekte gorillavis:

Nå finnes det riktignok en kar som hevder å ha pult henne, men den historien er nesten for god til å være sann. Stor underholdning er det imidlertid, og den får derfor gorillaens varmeste anbefaling.

Gorillaen beklager

at det har gått en hel uke siden sist, men jeg jobber hardt for tiden i håp om at verden skal bli et bedre sted. Dette går dessverre ut over bloggingen, men som dere vet skriver ikke gorillaen noe med mindre det betyr noe. Derfor vil dere aldri finne innlegg om leppestift, neglelakk eller skoene jeg skal kjøpe i morgen på denne siden. Ei heller innlegg som erklærer at mennesker med en type hudfarge eller religion er mer eller mindre verdt enn andre. For gorillaen er nemlig alle mennesker like lite verdt - spesielt de hvite.

Siden det er fredag presenteres herved en ny gravstein. Avdøde har for øvrig vært død i årevis, han vet det bare ikke selv. Håper dere liker den.

Ukas gravstein

Det er fredag igjen, og det betyr som kjent død, jævelskap og nok en gravstein til jubel og latter for alle. Steinblokk med tekst på er som alle vet en endelig dom over et usselt liv, og dagens inntreden i samlingen er jaggu ikke noe unntak.


Gorillaen valgte å fjerne forrige ukes gravstein for en kort periode da det så ut til at den stadig mindre talentfulle hekkeløpersken skulle gå hen og krepere. Men det skjedde altså ikke - prøvene som ble tatt av henne viste riktig nok at hun ikke har noen personlighet, men det har vært viden kjent i dyreriket i lengre tid. Den meget populære gravsteinen fra forrige fredag returnerer herved, til stor begeistring for alle tenkende individer.

God nordmann

Tidligere i dag sto jeg og ventet på bussen, slik jeg ofte gjør. Jeg sto der og svettet i min svarte pels da en halvveis vanlig utseende mann (det er vel ikke lov å bruke ord som "mongo" eller "retardert" lenger) som røyket rullings kom bort til meg og begynte å snakke. Som gorillaer flest kan jeg ikke den kunsten, så jeg nikket og gryntet høflig innimellom slik jeg pleier å gjøre i denslags situasjoner. Da fortsatte mannen å snakke, slik mennesker gjerne gjør når de ikke har noe spesielt på hjertet. Det er utrolig hva mennesker lirer av seg når du ikke svarer eller avbryter dem, og i dag skjedde det altså nok en gang.

Det første han fortalte meg var at han hadde hatt kjærlighetssorg fordi dama hadde gjort det slutt med ham for en tid tilbake, men nå hadde hun heldigvis fått baksmell. Jeg er usikker på om han refererte til skatteoppgjøret hennes eller om han beskrev en form for analsex. Videre fortalte han om en venninne av ham som var sivil politimann og som hadde vært på besøk hos ham i går. Da han fortalte venninnen om kjærlighetsforholdbruddet hadde hun tatt bilen sin og kjørt til eksen hans og "smokket til henne råhardt". I dag hadde han derfor gitt venninnen en rose som takk for hennes solidaritet.

Det var imidlertid ikke slutt på gleden til mannen, for han kunne fortelle at faren hans skulle skaffe ham ny dame. Men han ville helst se henne først sa han, for det gikk ikke an å "starte opp uten". Ellers hadde han sett på fjernsyn (en aktivitet som ikke anbefales undermålere, de får så fort rare ideer av slikt) og oppfattet at "han fyren i Oslo som hadde sprengt hele byen" kom til å "få gift i fengselet". Det mente han måtte være like greit. Til slutt gav han meg en penn som takk for at jeg hadde lyttet, eventuelt til minne om ham.

Mon tro om ikke det var Trondheims neste ordfører gorillaen der hadde i tale?

77 drap og andre obskøniteter

Det er i dag én uke siden menneskesamfunnet fikk oppleve den farlige kombinasjonen av kristenfundamentalisme, politisk aktivitet og mangel på runking - en mildt sagt livsfarlig cocktail. Dersom én av ingrediensene hadde vært ikke-eksisterende hadde alt vært nesten ok, om ikke akkurat optimalt. Gorillaen er for eksempel overbevist om at dersom noen i løpet av de siste 32 åra hadde tatt ansvar og forklart denne idioten at "det er ok å dra'n" ville fredag 22. juli 2011 sannsynligvis vært som alle andre julifredager i klovneriket.

Det er mange skremmende aspekter ved saken, og de har naturligvis blitt behørig omtalt av en mediebransje som har kunnet juble over utvidet sendeflate, saftig overtidslønn og kvalmende mengder av facetime. Det er godt noen er fornøyde. En annen som kan være fornøyd er Siv Jensen, som ikke lenger kan sies å være ondest i landet her. Men det fins flere skremmende, flaue, skammelige og obskøne sider ved det hele - sider som en nok må være et dyr for å være i stand til å oppdage.

Det er skremmende at det måtte 77 drap til for å få det norske folk til å diskutere noe annet enn hvem som egentlig fortjente å vinne Paradise Hotel, eller om Linni Meister er flinkere til å knulle enn Jenny Skavlan.

Det er flaut at det måtte 77 drap til for at nordmenn skulle innse at det kanskje er lurt å ta vare på hverandre, i stedet for å hakke anonymt på sine meningsmotstandere i ulike nettforum fordi man synes tobakk bør være billigere og fartsgrensene høyere.

Det er skammelig at det måtte 77 drap til for at Nårges befolkning skulle bekymre seg for noe annet enn om mange nok legger merke til Facebook-statusen deres (som sannsynligvis verken er særlig morsom eller spesielt velskrevet) eller hvorvidt den nye naboen kanskje er pedofil.

I uken som har gått har gorillaen på sine vandringer lagt merke til at menneskene i Nårge ser ut til å være både høfligere og vennligere med hverandre enn hva de normalt er. Det er fint, men det er intet mindre enn obskønt at det skulle 77 drap til for å få fram en slik vennlighet.

A Few Good Men #6: Pervokris

Verden ser ut til å være i beit etter gode menn, og som gorillaen forlengst har fastslått finnes de fleste av dem bare i fiksjonen. Så også tegneseriefiguren Pervokris, skapt av norskengelske Kristian B. Walters og kjent fra humorbladet Pyton siden 1990. Pervokris er sannsynligvis den kåteste fyren som noen gang har pustet - en beskrivelse han selv vil oppfatte som en æresbevisning.

Pervokris er nemlig stolt av å være en kåting og er utstyrt med et velutviklet blikk for kroppsåpninger og hull generelt. Han maler gjerne pikken sin grønn for at damene skal legge ekstra godt merke til ham, og jubler ellevilt for at horene har begynt å stille seg opp utenfor dyrebutikken - da sparer han nemlig tid. Pervokris onanerer overalt og alltid: hvem kan vel glemme stripen der han runker mens hans hopper i fallskjerm - og spruter seg selv i ansiktet? For en mann!

Det flotte med Pervokris (i tillegg til å være morsom) er at han ikke gjør forsøk på å være verken noen andre enn seg selv eller bedre enn han er. Det viktigste i livet hans er seksuell tilfredsstillelse. Noen ganger får han hjelp til det, andre ganger må han tilfredsstille seg selv. Pervokris er gjennomgående ærlig, og mange mennesker i Nårge har noe å lære av den fittesultne tegneseriefiguren. Den utviklede verden er stappfull av tobente individer uten pels som lever for å tilfredsstille seg selv, noe de hemningsløst forsøker å dekke over. Som for eksempel politimannen som tilfredsstiller seg selv ved å utøve vold mot eller å dominere andre. Politikeren tilfredsstiller seg selv ved å overbevise seg selv og omgivelsene hennes om at hun har en viktig funksjon. Journalisten tilfredsstiller seg selv ved å oversette engelske artikler fra Internett og presentere stoffet som sitt eget "arbeid". Presten tilfredsstiller seg selv ved å lure folk til å tro at det finnes en gud som de kan få møte hvis de gir penger til kirken. Et cetera ad infinitum.

Pervokris ville aldri forskjønnet hensiktene sine slik disse gjør. Han bare er.

Pervokris kan oppleves her.

Videoblogg

Gorillaen har merket seg at å legge ut video av seg selv mens man sier eller gjør meningsløse ting virker å være vanlig på bloggene til de unge damemenneskene. Jeg vet fortsatt ikke helt om jeg forstår hensikten, men har altså gjort et forsøk. Dere kan jo se på det.

The Bad Guy

Jeg kom over denne kulturskatten under et besøk på et eldresenter nylig. For de som ikke vet det handler den om en gutt som døde av AIDS. Moren hans, som har skrevet boka på en ufølsom blanding av bokmål og nynorsk og attpåtil er veldig kristen, er tilsvarende opptatt av å fremheve at Odd Kåre Rabben, som han heter (trolig et oppdiktet navn, for ingen kan vel hete noe slikt) ikke hadde homo-AIDS men blodoverførings-AIDS, ettersom dette i kristenkretser anses som mer anstendig enn homo-AIDS.

Det mest sjokkerende ved utgivelsen er likevel den døde guttens utsagn på baksiden av omslaget: "Hva er vel galt med å ha sjukdom i seg? Vi er nå bare vanlige mennesker og ikke dyr."

Den lille skurken kan sikkert unnskyldes med både kristen oppdragelse og at han levde i en intolerant tid, men her tok han grundig feil. Vi er nemlig alle dyr - dere mennesker er bare mindre verdt enn andre arter.